Slik unngår du fukt i konstruksjonen når du skal etterisolere

 

Hovedregelen for å unngå fukt er å sørge for at vegger er luft- og damptette på innsiden, godt isolerte mot varmetap og dampåpne utvendig.

Hvor skal jeg plassere dampsperresjiktet?

I vegger med moderat isolasjonstykkelse skal 3/4 av isolasjonen  ligge utenfor damsperra. Grunnen til dette er at vanndamp i inneluften vil kondensere på kalde flater, og derfor må vi hindre dampen i å trenge ut i de kalde delene av konstruksjonen.

I mur- og betonghus  

I mur- og betongbygninger er ofte bærekonstruksjonen og pusslaget svært damptett og vil fungere tilnærmet som dampsperre. Slik er det ikke for upusset murverk (teglfasader), som faktisk kan være dampåpne konstruksjoner. I tillegg har disse materialene veldig lav isolasjonsevne.

Når du isolerer teglfasader innvendig 

Hvis du isolerer upusset murverk på innsiden, må du hindre damp fra innsiden i å komme gjennom isolasjonen og ut til bærekonstruksjonen, hvor den vil kondensere og føre til fuktskader. Du kan gjøre det ved å montere et damptett sjikt på innsiden av isolasjonen, men da får du et hermetisk lukket rom mellom de to damptette sjiktene.

Å tette det damptette sjiktet godt er ofte en utfordring når du etterisolerer innvendig.

Hva gjør jeg med sommerkondens?

For kompakte murfasader som ikke er pusset blir problemstillingen en annen sommerstid. Her kan fukt presses inn i veggen fra slagregn og lignende kombinert med høye temperaturer på fasader som er utsatt for mye sol.

Såkalt sommerkondens kan oppstå når sola varmer opp en våt og mangelfullt luftet ytterkledning, for eksempel en innvendig isolert teglvegg. Hvis utvendig veggtemperatur blir høyere enn innetemperaturen, vil fukt diffundere innover i veggen og kondensere på dampsperra.

Du kan da vurdere å benytte en såkalt dampbrems /smart dampsperre fremfor en dampsperre. Dampbremsen har lavere diffusjonstetthet enn dampsperra, og kan tillate fukten å tørke ut innover i veggen. Det er fortsatt viktig at dampbremsen har minst 10 ganger større damptetthet enn vindsperra.

Hvis du skal etterisolere upussede teglvegger innvendig, bør du få en bygningsfysiker til å prosjektere løsningen.

Hvor damptett vindsperre skal jeg velge?

Når du etterisolerer, endrer du også konstruksjonens luft- og damptettende egenskaper. For eksempel bytter du ofte ut vindsperra med ny vindsperre som har andre egenskaper.

SINTEF Byggforsk anbefaler at damptettheten til vindsperresjiktet er 1/10 av damptettheten til dampsperresjiktet. I realiteten gir dette mange valgmuligheter. Når du etterisolerer dårlig isolerte vegger utvendig, kan du for eksempel bruke tette plater med dampsperresjikt på utsiden av den eksisterende veggen innenfor ny isolasjon.

Denne typen løsninger må vurderes spesielt av bygningsfysiker i hvert enkelt prosjekt.

Jo større isolasjonstykkelse det er i en konstruksjon, jo viktigere er forholdet mellom dampsperre og vindsperre. Dette skyldes at det er mindre varmetilskudd fra bygningen som hjelper til å tørke ut eventuell fukt som måtte befinne seg i konstruksjonen. Godt isolerte konstruksjoner tørker saktere ut, og faren for sopp og råteskader som følge av ukontrollert høyt fuktinnhold i konstruksjonen er større.

Når risikerer jeg frostskader eller soppvekst på fasader?

Når du etterisolerer innvendig, synker temperaturen på de delene av konstruksjonen som ligger utenfor isolasjonslaget. Dette vil gi lavere temperatur på den gamle konstruksjonen, mindre uttørking og frostpåkjenninger i de ytre delene av veggen.

Innvendig etterisolering av teglbygninger har ved flere anledninger forårsaket frostsprengning i fuktig tegl i ytterveggen. I andre bygningstyper har innvendig etterisolering gitt soppvekst på fasader, fordi fasadene ikke tørker ut som før når de får mindre varmetilskudd fra bygningen.

Hvordan unngår jeg fuktproblemer på loft?

Når du etterisolerer etasjeskillere mot loft eller ventilerte takrom, blir varmetilskuddet fra oppvarmet rom mye mindre. Da blir temperaturen i det uoppvarmede rommet mye lavere, og det er vanlig at fukt- og kondensproblemer oppstår i loftsrommet.

Normalt skyldes dette at rommet ikke er tilstrekkelig ventilert, men ofte viser det seg at ventilering ikke forbedrer forholdene. Da skyldes kondensproblemene ofte at rommet tilføres fuktighet fra den oppvarmede delen av bygningen igjennom luftlekkasjer.

Derfor er det svært viktig at du sørger for god lufttetthet mot oppvarmede loftsrom.

Hva er fordelen med systemløsninger?

Veldig mange produktleverandører tilbyr komplette systemløsninger der flere produkter utfyller hverandre. Dette er spesielt aktuelt for tetteprodukter for vindsperre.

Du bør merke deg at disse produktene er utviklet for å fungere sammen med produkter fra samme leverandør, og at produktgarantien bare gjelder hvis du bruker produkter fra samme leverandør.

For øvrig gir denne typen produktløsninger deg som utførende en bedre sikkerhet, fordi produktleverandøren ofte kan bidra med en del av prosjekteringen. Men merk deg at det ikke betyr at leverandører tar prosjekteringsansvar, selv om løsningen er foreslått av dem. Leverandøren har bare ansvar for den tekniske kvaliteten til produktet.